Kunst og dødsstraff.

I denne timen har vi fått en oppgave om kunst og dødsstraff. Ovenfor ser du et bilde av kunstner Kjersti Andvig som har strikket en giljotine. Dette er bare étt av hennes kunstverk, som hun har laget for å få folk til å tenke seg om, i sin protest mot dødsstraff.

"Coup de grâce" fra 2007 er navnet  på Andvigs giljotine. Og navnet er på fransk fordi det er et kunstverk om Frankrikes revolusjon. Før den franske revolusjon hadde man flere måter å henrette folk på i Frankrike, de mest grufulle og smertefulle dødsstraffene ble gitt til de fattigste med lavest rang, en mindre smertefull dødi form av et sverd eller en øks var forbeholdt de med høyest rang i samfunnet. Loven fra 1792 om at alle skal dø på samme måten var et resultat av den franske revolusjons demokratiske motto: "frihet, likhet og brorskap".

Som en statestikk på hvor mange som døde hadde man de såkalte "tricoteuser" ved giljotinene. Dette var strikkekvinnene som satt ved henrettelsene og ropte "Kapp av dem hodet!"  For hver gang øksen falt lot de en maske falle. I slutten av dagen var resultatet et strikk fullt av huller, og man kunne lett telle hvor mange hoder som hadde falt den dagen. Og man må huske på at på denne tiden var henrettelsene en del av undeholdningen, folk samlet seg på torget for å få med seg hendelsen, Man kunne finne både barn og strikkende kvinner som tilskuere.

Derfor har Kjersti Andvig strikket en giljotine. Det er en form for protest mot dødsstraffen som på en litt ironisk måte skal på oss til å tenke. Visste du at bare 90 av verdens 200 stater hadde forbud mot dødsstraff i 2008 (utgivelsesåret av læreboka mi).

Andvigs kunst mot dødstraff går under kategorien politisk kunst fordi hun har viet livet sitt til noe som har med selve livet å gjøre: kampen mot dødsstraff. Det er ikke ren undeholdningskunst, kunstene hennes har en bakgrunn og godt gjennomtenkt mening. Hun prøver å formidle hva som befinner seg der ute blandt dem som enda har dødsstraff i landet. Og med den hensikt å gjøre folk bevisste, er kunsten hennes en viktig del av historien for kampen mot straff og hevn  i form av døden. Politikken trenger hjelp fra kunst og kultur for å vekke folks sinn.

Jeg synes det er et helt fantastisk kunstverk nå som jeg vet det man bør vite av bakgrunnsfakta for å tre inn i Kjersti Andvigs kunstverden. Verket alene forteller og representerer meget godt budskapet, men allikevel ble det ikke fullt det samme uten en god forklaring på hva Andvig tenkte i det hun publiserte kunstverket. Og slik er det med mye av dagens kunst. Jeg synes det er en kjempegod sak Andvig har engasjert seg i, det er viktig at vi husker på hvor bra vi har det, slik at vi kan ha åpnere sinn og kansje være med i kampen mot dødsstraff i resten av verden også, om vi får en sjanse til å tale vår mening. Jeg beundrer Kjersi Andvig for at hun tør ta tak i et så dypt og skremmende emne.

Hvis du ble like nyskjerrig på mer som meg, vil jeg på det sterkeste anbefale seg å lese hvordan hun har utformet kunst gjennom et nært bånd med én av de 3200 dødsdømte fangene på Death Row i Texas her.

(Bilde fra Aftenpostens artikkel)