onsdag 19. mai 2010

Eigenes kolonihage i Stavanger


Sist onsdag var klassen på ekskursjon i Stavanger med vikaren vår Grete. Her fikk vi sett en ny del av Stavanger nemlig Eigenes kolonihage. Dette er en frodig grønn flekk med mye historie! Undringen startet så tidlig som da vi først så inngangen til kolonihagene som minnet mer om konsentrasjonsleirer enn hager. Grunnen er selvfølgelig en viktig historisk detalj, en som bringer oss tilbake til selve grunnen til at kolonihagene ble dannet i Norge. Det har seg slik at tiden under 1. verdenskrig var en veldig fattig periode for Stavanger, fylt med rasjonering. Dermed fant nordmenn ut at det lønnet seg å begynne å dyrke litt av maten selv. De kjøpte seg et lite jordstykke og bygde seg en liten hytte eller et redskapshus slik at de kunne tilbringe flere dager i hagen sin og dyrke poteter og grønnsaker, deriblandt spesielt kål. Sult var et faktum for flere i Stavanger på denne tiden, og tyveri ble raskt ett problem. Det er grunnen til de høye gjerdene med piggtråder på rundt kolonihagen.


Grunnen til at vi reiste ut til kolonihagene var for å studere arkitekturen, vi vandret fra "hytte" til "hytte" og tok flere bilder av det vi mente var dårlig byggeskikk og det som var god.


Dette er noen av bildene jeg tok, som du ser er mangfoldet stort og ingen hytter er like. Derfor er hagen veldig spennende, og det kommer på mange måter an på øyet som ser hva som karakterieseres som god og som dårlig byggeskikk.

Walter Groupius

(Portrett av Walter Gropius, funnet på nettet hos en annen blogger)

Walter Gropius (1883- 1969) var en veldig anerkjent, nyskapende og funkjsonalistisk arkitekt. Han var grunnleggeren av Bauhas- skolen, noe som har ført til at Gropius blir sett på som en av de banebrytende arkitektene innen moderne arkitektur. Tanken bak arkitektur bygget i Bauhaus stil, og ikke minst i Gropius personlige stil, er nytenkende design bygget i materialer og med metoder for konstruksjon lånt fra moderne teknologi. Og nettopp med teknologi som ideens grunnmur gjorde han arkitektur om til vitenskap med presise matematiske kalkulasjoner. Bauhans er kjent for rette linjer og moderne tidløse bygg/møbler.

mandag 3. mai 2010

Norwegian Wood og lanternen i langgaten, Sandnes

I forbindelse med kulturhovedstaten Stavanger 2008 ble prosjektet Norwegian Wood startet. Dette var et prosjekt fylt av flere arkitektbygg med fokus på bærekraftig design. Alle byggene skulle bli bygget i tre, et materiale Norge har lange tradisjoner med. Blir treet brukt riktig er det miljøvennlig og gir lite klimagassutslipp. Prosjektet ønsket å overføre Norwegian Woods kvalitetskrieterier til grunn for fremtidig byutvikling. Meningen var at alle de planlagte byggene skulle bli bygget, men dette skjedde ikke.

Baktanken med prosjektet høres helt fantastisk ut, og jeg var veldig imponert helt til jeg forstod hva dette prosjektet hadde hatt å si for mitt eget nærmiljø. I langgaten i Sandnes er det Norwegian Wood som står bak et av de styggeste og mest ufunksjonelle byggene jeg har kommet over i byen vår. Jeg kjenner at jeg blir sint over at noen fancy arkitekter kan komme å ødelegge en ellers idyllisk og skjønn langgate med sitt "nymoderne" prosjekt. Bygget er alt for stort. Det dunker nesten i butikkene ved siden av, for å ikke snakke om hvor utrolig lite estetisk vakkert det er. Her er et bilde av bygget som har fått navnet "lanternen":

Enda mer provosert blir jeg av bildene de har tatt for å dekke over skaden de har gjort. Bildene viser på ingen måte hvor lite bygget passer inn, og hvor dårlig byggeskikk de har vist ovenfor resten av gaten. Og hadde enda bygget hatt en funksjon... Dette bygget skal ifølge teoriene til Norwegian Wood være en vakker plass for markedet i gaten. Her kan man stå å selge frukt og lignende under et godt beskyttende tak. Men: Dette bygget er såpass høyt at regn til og med regner inn på dem som står under! Vinden har også blitt et skikkelig stort problem. Jeg er glad prosjektet Norwegian Wood er over. Jeg blir trist av å se på hva disse arktitektene har gjort med hjemstedet mitt, uten at jeg hadde noe jeg skulle ha sagt til det.